jannekake - halvt menneske, halvt ugle

Da jeg gikk til bussen i dag morges før jobb, fikk jeg plutselig en tanke. Jeg tenkte at jeg måtte blogge litt om Avenged Sevenfold. Jeg har nesten ikke blogget i det siste, og jeg har heller ikke hørt mye på Avenged Sevenfold på aldri så lenge, men jeg fikk likevel en sterk følelse av at jeg måtte gjøre det i dag. På lørdag var jeg nemlig ute på en snurr, og ganske beruset snakket jeg med en bekjent om Avenged Sevenfold, fordi han hadde på seg en Avenged Sevenfold t-skjorte. Jeg skulle skryte av at jeg hadde snakket med Synyster Gates og Zacky Vengeance på Hove i fjor, og så klarte jeg ikke å komme på hva Zacky het. Herregud, jeg kom på det etterhvert, og jeg må si at jeg var ganske full, men poenget er at det er ganske trist i og med at jeg en gang var stor, stor fan av bandet, og ikke burde glemme slikt, uansett. Dagen etter, søndag, satt jeg meg ned og hørte gjennom favorittalbumet mitt med dem, Waking The Fallen.

For fire og et halvt år siden var jeg fjorten år gammel, og var allerede stor fan av HIM og My Chemical Romance. Hatet av mange, men jeg var mildt sagt helt lost. Jeg er fortsatt veldig, veldig glad i begge bandene, men på en litt mer avslappet måte.. Anyhow, litt etter at jeg hadde oppdaget MCR og HIM, kom Avenged Sevenfold med albumet City of Evil. Jeg kjøpte det med en gang jeg hørte den min første sang med dem, The Beast And The Harlot, og var forelsket i et nytt band. Men det som var annerledes denne gangen, var at jeg ikke brydde meg om hverken bandmedlemmene eller om bandet i det hele tatt, jeg var bare veldig, veldig glad i musikken, og flere av sangene gjorde at jeg fikk nytt perspektiv på ting, og de fikk meg både til å gråte og å smile. Jeg hadde litt småting jeg slet med, og noen av sangene tok det meg flere år før jeg kunne høre på igjen, fordi jeg fikk negative følelser og assosiasjoner av å høre dem.

På den tiden tror jeg ikke jeg visste om et eneste menneske som likte Avenged Sevenfold. Det var selvfølgelig drøssevis av folk som gjorde det, spesielt i USA hvor de fikk et stort gjennombrudd med City of Evil, men lille meg uten bredbånd eller internett, var ganske sikker på at jeg ikke kjente noen andre som hadde hørt om dem engang.

Tiden gikk, og jeg byttet over til andre band, og glemte etterhvert Avenged Sevenfold. Plutselig kom Hove 08, og dæven, Avenged skulle spille! Jeg hadde mildt sagt et avslappet forhold til det. Jeg ville såklart gå på konserten, men det var 2-3 år siden jeg først begynte å høre på dem, og jeg trodde jeg ikke var fan lengre. Jeg hadde såvidt hørt litt på det nye albumet, som jeg ikke var særlig begeistret over, og trodde det bare var en fase jeg var fan som fjortis. Vel, der tok jeg feil. Konserten var fantastisk, og jeg gråt en tåre både her og der, fordi jeg ble påminnet så mye jeg hadde glemt og fortrengt. Før konserten var det sånn at fans kunne stille dem spørsmål over live filming mens de satt backstage på Hove, og jeg var en av de heldige som fikk snakke med Synyster og Zacky. Etter konserten gikk jeg og noen andre forbi bilen bandet satt i etter konserten, og da vinket Matt Shadows (vokalisten) til meg, mens nydelige Synyster Gates laget trutmunn til meg gjennom vinduet.

Etter Hove ble jeg fan igjen, hvertfall for noen gode måneder. Jeg hadde alle albumene utenom det siste, men kjøpte også det, og brukte mange, mange timer på å glo på konserter og intervjuer på youtube. Jeg leste masse artikler om bandet, og følte etterhvert at jeg virkelig ble kjent med dem, og ikke bare musikken som jeg var fan av fra før. Etterhvert gikk denne nye begeistringen også over, men i ettertid har jeg fortsatt hørt på dem sånn litt av og til.

Vel, det jeg skulle frem til, er at jeg i morges plutselig fikk lyst til å blogge igjen, og jeg fikk lyst til å blogge om Avenged Sevenfold. Omtrent en time etter at jeg gikk til bussen og tenkte dette, logget jeg meg på Facebook før jobb, og leste at Jimmy "The Rev" Sullivan var død. Trommisen i Avenged Sevenfold, en søt og morsom fyr, en dyktig musiker, og en utrolig viktig del av bandet.

 

Jeg skjønte fort hvorfor jeg måtte blogge om et av mine tidligere favorittband akkurat i dag.. Jeg skal ikke påstå at jeg er synsk eller noe, men jeg er ganske intuitiv av meg, og de gangene jeg er flink til å legge merke til tegn, så er det mange ting jeg "vet" på forhånd. Og de som kjenner meg godt vet at slike ting skjer med meg hele tiden. Men uansett, dette er en forferdelig trist dag for meg, jeg måtte gjøre mitt beste for å ikke gråte på jobb.

Håpet mitt nå er at Avenged Sevenfold etter en pause fortsetter med albumplanene sine, og gjennomfører det med en ny trommis. Jeg vil så gjerne se dem live igjen, selv om det blir rart uten Jimmy. Han ble 28 år gammel. Hvil i fred. ~

Jeg vil egentlig bare sende mine tanker til alle som ikke har det bra nå i julen. Enten du er ensom, har familiemedlemmer eller venner som drikker for mye eller ruser seg, har familie eller venner som ikke er snille mot deg, har for lite penger å rutte med, sliter med selvtillit og depresjoner, elle har andre problemer. Ta enkle skritt. Snakk med noen, enten noen du kjenner, eller noen profesjonelle. Noen som på en eller annen måte kan hjelpe deg.

Julen er en ekstra fin tid for de som har det bra, og en ekstra grusom en for de som ikke har det. Send meg gjerne en mail, hvis det er noe som helst jeg kan gjøre for deg, eller hvis du bare vil prate. Kontakt@jannekake.com

Ta vare på hverandre, og husk at det ikke er verdens undergang om du ikke fikk det du ønsket deg aller mest til jul. Det er stygt å si det, men jeg blir direkte flau over hvor utrolig mange ungdom det er i Norge som kun lever på overflaten. Det er lov å tenke på seg selv, men det kan bli litt i overkant mye for mange, inkludert meg selv.

God jul.
 

Jeg har null peiling på kunst, men disse bildene er i mine øyne fantastiske. Det er kanskje fordi jeg allerede har en forkjærlighet for det groteske, men bare se på fargene, og måten barna får liv gjennom øynene og kroppsspråk.. Jeg  ♥ Ray Caesar.

I dag var jeg i kirken. Sist jeg var i kirken var vel i konfirmasjonen til min kusine for et par år siden, og før det, ja da var det vel i min egen konfirmasjon. Jeg liker å kalle meg ateist, men fordi jeg ikke vet noe helt sikkert, så er jeg vel egentlig agnostiker.. Eller agnostiker-ateist som jeg liker å kalle det, fordi jeg ikke engang klarer å bestemme mellom de to. Og så er jeg hobby-buddhist, men det er vel mest for filosofien, om ikke for selve religionen.. Jeg tror jo ikke på religion, tror jeg. Heh.

Uansett, i dag var jeg hos tannlegen! Det var det jeg egentlig skulle si. Første gang på flere år, og utrolig nok så det ganske så greit ut. Null hull, altså, bare litt skeive tenner, men mamma sier at det bare er sjarmerende, og mamma har jo som regel rett.

Etter å ha beseiret tannlegetimen (som jeg faktisk var ganske nervøs for), fikk den lysende ideen om å besøke mine venner på Os Gymnas, før jeg skulle på jobb klokken 4. Så å si alle mine nærmeste går sisteåret på denne grusomme skolen, og for å gi litt lys til deres tilværelse, mopedet jeg meg videre for å besøke dem. Etter en koselig lunch, bestående av julebrus og ostesmørbrød eller noe sånt, så fulgte jeg med Lennis, Silje og Magnus og hadde entreprenørskap, før jeg fikk beskjed om at de skulle videre ned i kirken, for å høre noen gladkristne elever fra Kongshaug Musikkgymnas synge julen inn. Jeg er glad i musikk, jeg er glad i julen, så what the hellfuck, jeg bestemte meg for å like godt bli med med dem, det var tross alt fortsatt tre timer til jeg skulle på jobb.

Omtrent to minutter etter at vi hadde satt oss ned, fikk jeg et "hva faen er det jeg driver med"-moment. Solen glinset meg noe sykt i trynet, kirkebenkene var som vanlig ubehagelige, det var fullt av gymnasbarn i lokalet, og jeg fikk en fæl følelse av at "dette kommer til å ta mongolang tid, og det er sikkert gudstjeneste og presten kommer til å mase i en halv evighet og jeg slipper aldri ut hjelp meg". Jeg visste at to anonyme mannlige venner av meg hadde valgt å gå på Capri for å spise pizza i stedet, og det fristet mildt sagt noe jævlig å bare løpe ut og fråtse pizza i stedet. Men det øyeblikket jeg og Silje ser på hverandre, og virkelig vurderer det, kommer plutselig hundre smilende korgutter og -jenter opp kirkegulvet, og jeg har ikke lenger noe valg.

Uansett, konserten var fin den, de var flinke, og det var stort sett sanger med litt futt i, eller de søte gamle jeg såklart sang med på. Det varte ikke mer enn en time, så jeg rakk å kjøpe meg en fin rullekebab etterpå, før jeg stakk på jobb på Musikkverket.

Vellykket dag, om jeg skal si det selv.

Og ja, overskriften? JEG VEIT OM ET PAR KARER SOM HAR SPIST EN HEL PAKKE MED 12 POLARBRØD MED APPERLSINMARMELADE PÅ, HELT ALEINE. ..Og ikke for å skryte, men jeg har fortsatt litt appelsinmarmelade igjen. Detta blir barnaise... SAUS. Obs: Ikke morsomt om du ikke har sett Waschera Gud. Muligens ikke morsomt da heller..

Hei dere, beklager at jeg ikke har sagt ifra før.. Men i går kveld bestemte jeg meg altså for en vinner av billetten til John Olav Nilsen & Gjengen. Det var nesten umulig, og jeg fikk skikkelig dårlig samvittighet for at jeg ikke kunne gi den til flere av dere, det var skikkelig kjipt å måtte velge bare en av dere. For virkelig, det var flere som fortjente den. Heldigvis skal John Olav Nilsen & Gjengen ha en ny konsert i april, den kommer også garantert til å bli utsolgt, så skaff deg en billett så fort som mulig. De kan kjøpes på billettservice.

Men jeg fikk gledet en person hvertfall, Sigrid ble rett og slett vinneren fordi jeg kjente meg veldig igjen i det hun skrev, det kunne like gjerne vært meg.

Hei og hå!

Vet ikke om jeg er for sent ute eller noe? MEN, fikk puls på nærmere 190 da jeg så denne linken!

Jeg og en venninne har snakket lenge om John Olav Nilsen & Gjengen som skulle spille på verftet 12 des, og gledet oss masse! Hun fikk billett i bursdagsgave, mens jeg skulle kjøpe meg en. Jeg er en ganske distre pike, som glemmer disse viktige tingen i livet (som å faktisk gå å kjøpe billett), og distre som jeg var tenkte jeg aldri over det at jeg måtte kjøpe billett, ikke før jeg på mandag gikk inn på eventen jeg har vært med på lenge og skulle se hvor mange attending det var, 667 (!!) Jeg fikk sjokk da jeg la to og to sammen og innså at jeg måtte raska på hvis jeg skulle ha billett...To late...Som alltids. Det hjelper ikke å være etterpåklok - derfor har du gitt meg et håp i havet om at mitt distre vesen kan få et lite julehåp med å få dra på konserten jeg hadde gledet meg sånn til nå rett før jul!

-Kniper sammen øynene og ønsker og ønsker- ( Skal begynne å tro på julenissen hvis du velger meg, jeg er den typen!

Jeg er den typen som aldri vinner på flaxlodd eller fikk åpne julekalenderluken på barneskolen)

God Jul!

Jeg skal møte henne rett før konserten så hun får billetten, håper hun blir fornøyd :) Hun virket hvertfall veldig, veldig happy da jeg kontaktet henne i går.

Ellers, håper jeg ser deg på konserten i kveld. God jul!

Leser i en av mine herlige Tove Jansson-bøker, nærmere bestemt Trollmannens hatt. Kan sitere litt, så skjønner dere hvorfor jeg lett hadde flyttet til Mummidalen.

 

"Mummitrollet stod på trappen og så på dalen som trakk vinterlakenet over seg, og han tenkte: I kveld går vi i hi. For det pleier alle mummitroll å gjøre en gang i november (og det er i grunnen ganske fornuftig når man ikke liker mørke og kulde)."

"Men Mummitrollet sukket litt og sa: - Vi mister nå en masse tid, da!
- Langt ifra! Sa Snusmumrikken. - Vi drømmer. Og når vi våkner igjen, er det vår.."

"Mummitrollet våknet og lå en stund og så i taket uten å skjønne hvor han var. Han hadde sovet i hundre netter og hundre dager, og drømmene vrimlet omkring ham fremdeles og ville hale ham inn i søvnen igjen."



Hvis jeg noen gang har så mye penger at jeg kan bygge mitt eget hus fra grunnen av, så skal det se ut som det over. Jeg mener det, det er en av mine store drømmer. Tenk å bo i et ekte Mummihus.. Måtte nesten funnet meg en dal da, også. Og så skulle jeg selvfølgelig gått i dvale om vinteren. :)

Hei dere! På lørdag skal jeg på en konsert jeg gleder meg grisemye til. Endelig skal jeg få se John Olav Nilsen & Gjengen igjen, og denne gangen har jeg store planer om å holde meg edru, jeg ødela dessverre forrige med å drikke litt for mye.

For Sant Til å Være Godt er i mine øyne årets definitivt beste album, det er et av veldig få jeg faktisk synes fortjener alle toppkarakterene det har fått. Det er ikke en eneste svak låt, og det blir himmelsk å høre dem live, nå som jeg mer eller mindre kan tekstene. Og herregud så bra tekstene er, jeg lever meg nesten alt for mye inn..

Anycow, for noen dager siden fikk jeg beskjed om at jeg er på gjestelisten, (tusen takk til min fine Lennea, og Mikal Telle), så jeg har en billett til overs. Kjøpte nemlig en med en gang de ble lagt ut for salgs, tror den kostet 250-300 kroner. I stedet for å selge den, så tenkte jeg å være litt grei og gi den bort gratis! Det er jo snart jul, og du vet, gjør mot andre som du vil at de skal gjøre mot deg. Og jeg hadde mildt sagt blitt jævlig happy om noen tilbød meg en gratis billett, konserten er nemlig utsolgt, og jeg vet at det er mange som gjerne vil gå.

Det er allerede nå på lørdag, på Verftet i Bergen by. Fortell meg hvorfor du vil ha den, så velger jeg en heldig vinner i løpet av torsdag eller fredag. Skriv telefonnummeret ditt i e-postfeltet, men viktig: skriv det som f.eks.  12345678@blabla.com, ellers får jeg ikke sett det. Testet nettopp. Bruk gjerne kallenavn/ekte navn også, i tilfelle jeg ikke får tak i deg.


John Olav Nilsen & Gjengen på Søfteland Rock 'n LOL i sommer, fantastisk festival. Bildet stjal jeg rått fra Lennea.


Altså, si hvorfor du vil ha den, så kontakter jeg deg hvis jeg velger deg! Så kan jeg enten møte deg og gi den utenfor, eller i byn tidligere på dagen eller på fredag.

Lykke til!

Søndag 6. desember ble endelig Lennea Lyssand 18 år. Hallelujah, jeg gledet meg nesten mer til hennes bursdag, enn til min egen.. Likevel er det ingenting som slår gleden hennes over å endelig kunne gå på skikkelige konserter uten verge, og å kunne kjøpe sin egen røyk. Gratulerer med overstått, min due. I love you.

Vi feiret bursdagen hennes ikke mindre enn tre ganger. Først med en stor fest på hytten hennes i sommer, et halvt år før hun egentlig ble myndig. "Jammen, eg vil jo ha grilling på bursdagen min, og eg kan josje grille i desember!" Flink til å overbevise, indeed.. Så feiret vi med en helt fantastisk ungdomskonsert med Fjorden Baby! på fredag, (ungdomskonsert med sikkert femten unger under ti år, hun var jo fortsatt ikke 18), og en koselig middag på Brød & Vin etterpå.

Jeg gleder meg forresten noe jævlig til det nye albumet til Fjorden Baby! kommer, de nye låtene var rett og slett geniale, magiske, fine og vidunderlige. Det blir selvfølgelig noe annet live enn på plate, men jeg tror det kan bli veldig bra likevel.

Uansett, gratulerer med overstått, Lennart. :3


Lennis og kake på Manheads i Arenum! (..Og Turbonegro, kremt.)


Lennart besøkte meg på skolen en dag i fjor, sjåå kor eg stråla.


Fulle og gode på Hove, vi danset på scenen med "bandet". Noen som husker hvem det var? Legg forresten merke til Ole Wombat, som sniker seg med på bildet..


Lennisen, Karinusselig og Jannekake, nyttårsaften 2008. Fine, fine jenter jeg har.

Så for tusende gang, gratulerer med overstått, Lennea Lyssand. ♥

For et par dager siden kunne vi høre Heartkiller, HIMs nye singel for første gang. I dag er den endelig i salg, både på platekompaniet.no og på itunes. Jeg anbefaler deg på det sterkeste å kjøpe den hvis du er fan av HIM, enten du liker sangen eller ikke. Personlig synes jeg den er catchy som faen, men samtidig utrolig fin. Den er kanskje noe av det mest kommersielle de har laget, men jeg synes ikke det nødvendigvis er noe negativt. Tvert imot, jeg tror denne singelen kan løfte HIM til himmels på både salgs- og spillelister.

Så, hvorfor bør du kjøpe singelen? Dersom du vil ha HIM til Norge, så bør du definitivt kjøpe den. Jeg er med i det norske street teamet til HIM i samarbeid med Warner Norge, og vårt mål er å få Heartkiller på topp 5 i Norge. Det kjøpes veldig lite singler i Norge, og hvis du er med og sprer ordet, så tror jeg vi kan klare det. Hvis Warner og HIM ser at HIM selger bra i Norge, så tror jeg det er stor sjanse for at de endelig kan spille her igjen til våren.



Albumet Screamworks: Love in Theory and Practice kommer 8. februar, og første singel, Heartkiller er i salg fra i dag, mandag 7. desember. Kjøp, kjøp, kjøp! Enten du er fan, eller bare vil være snill mot meg. Det koster bare 8 kroner, og er superenkelt. Fortell venner og internettbekjente, så kan vi klare dette.

KJØP HEARTKILLER PÅ PLATEKOMPANIET

HEARTAGRAM.NO - Nyheter og forum for norske fans.
HIM Norway på Twitter
HIM Norway på Facebook

Hør og les teksten på den nye singelen Heartkiller:


Tre spørsmål til dere, kjære lesere:

1: Liker du HIM?
2: Hva synes du om Heartkiller?
3: Har du kjøpt, eller har du planer om å kjøpe singelen?

PS: Jeg kommer forresten til å linke til ALLE som skriver om Heartkiller i dette innlegget. Altså, spre ordet på din egen blogg, så linker jeg til deg under her.

Jeg er så teit, likevel er jeg så frustrert at jeg ikke vet hva jeg skal gjøre.

Det er bare litt over en måned siden jeg så Muse live i Danmark. Likevel har jeg vondt i hjertet, fordi jeg vil se dem igjen. Jeg må se dem igjen. De siste ukene har jeg for det meste bare hørt på Resistance, jeg har vel ikke hørt på det gamle på omtrent to uker. Nå hørte jeg nettopp på Time Is Running Out, og nå New Born. Det er som å høre sangene for første gang, fy søren så bra det bandet er. Jeg fatter fortsatt ikke at de klarer å lage så fin musikk, det er magi.

Jeg føler meg så teit og utakknemlig. Delvis fordi Regine Stokke døde i går, jeg har grått og følt meg dårlig det siste døgnet, veldig oppgitt og frustrert. Det er så grusomt at uansett hvor mange tusen det var som støttet henne, og hvor mye penger hun fikk inn, så kan ingenting gjøres for å holde henne i live. Kreft er helt forferdelig, og det kan hende hvem som helst. Jeg vil så gjerne være takknemlig for alt det fine jeg har, og for at jeg har livet i behold. Likevel har jeg vondt i hjertet fordi jeg vil se Muse en gang til.

Som om konserten 26. oktober ikke var perfekt. Jeg reiste med verdens beste Karina, jeg stod på midten på første rad, sangene var som alltid perfekte live, Matthew pekte på meg i det han gikk av scenen, og alt gikk som det skulle. Likevel sjekker jeg turneplanene deres, lukker øynene, og drømmer meg tilbake til Parken, København. Jeg vil så gjerne se dem igjen, herregud. Jeg røyker ikke, jeg har aldri prøvd noen som helst form for narkotika, men jeg er faen meg avhenig av konserter og av favorittbandene mine.

14. februar 2010, nøyaktig 2 år etter min første HIM-konsert, skal jeg se dem igjen. På Garage i London skal de ha en spesiell Valentinskonsert for 600 fans, og jeg har sikret meg billett. To stk faktisk, jeg vet bare ikke hvem jeg reiser med. HIM har vært ynglingsbandet mitt i snart fem år, og jeg var mildt sagt blodfan de første. Nå har jeg et litt mer avslappet forhold til bandet, men de betyr fortsatt utrolig mye for meg, fordi de var en stor del av mine første ungdomsår.

Jeg tror ikke helt jeg innser at jeg skal se dem live igjen. Da hadde jeg nok reagert litt sterkere, men det kommer vel i det de går ut på scenen. Herregud, jeg kan ikke tro at det er sant. ♥

10. og 11. september skal Muse igjen spille på Wembley Stadium, London. Er jeg litt teit når jeg vurderer å droppe hele Floridaåret, for å ikke gå glipp av den begivenheten?

Ja.

Jeg vet som vanlig ikke helt hva jeg vil frem til, og for mitt eget beste burde jeg vel egentlig ikke publisere det. Derfor gjør jeg det. Men hei, det kan jo i det minste være en test for å se om dere på blogg.no faktisk leser innleggene dere kommenterer. Jeg har en sterk følelse av at 90% ikke gjør det. Spørsmålet som kommer nå vil jeg ikke ha svar på.

 

ER ONEPIECE HOT ELLER NOT?

Jeg elsker Twilight, men noen av disse bildene er til å dø av. Du bør ha lest bøkene for å forstå noen av dem, men da blir de også utrolig mye mer morsomme, hvis du er enig i at mye i Twilight-universet er både merkelig og superteit.





























Den siste var bare søt.. Heia Chuck og Blair. ♥

I dag fikk jeg et par ting i posten, blant annet verdens kuleste t-skjorte. Seriøst. Jeg elsker Futurama, og Bender er favorittkarakteren min. Jeg elsker den. ♥

Denne dokumentaren må du se. Seriøst. Først tenker du kanskje.. "Okei, hun er gal, men det er ikke såå fascinerende." Så ser du litt mer. Og blir mer eller mindre målløs. Jeg ser den nå for andre gang, og jeg synes fortsatt det er sykt.

Dokumentaren handler altså om noen kvinner som er forelsket Eiffeltårnet, Berlinmuren, berg og dalbaner, gjerder, broer og diverse møbler. De beskriver følelsene på samme måte som vanlige folk ville beskrevet følelsene de har for et annet menneske. De blir nervøs og skjelven når de møter "kjærestene" sine, og de koser og har sex med dem.. Mens folk ser på. Hvis du fortsatt ikke er overbevist om å se den, så tror jeg det er noe galt med deg.



I etterkant har jeg lest litt om fenomenet de kaller objectum sexuality, eller bare OS. Som i veldig mange dokumentarer, så er det de "verste" og mest ekstreme som blir vist på TV. Dokumentaren har blitt kritisert fordi de færreste er så åpen om sin seksualitet på TV som det de i dokumentaren er, og det er også veldig mange som ikke har et seksuelt "forhold" med tingene de forelsker seg i. For de fleste er det visstnok bare forelskelsen som er viktig, ikke det seksuelle.



Det første jeg tenkte var at disse kvinnene må ha blitt misbrukt seksuelt, og derfor forholder seg til ting, fordi de ikke kan såre dem på samme måte som mennesker kan. Erika Eiffel (ja, hun tok navnet etter at hun "giftet" seg med Eiffeltårnet) ble misbrukt som barn, men de to andre i dokumentaren sier ingenting om det. I følge en som er såkalt OS selv, så er det faktisk de færreste som har blitt det, de er visstnok bare født med denne "legningen". I dokumentaren sier det at det bare gjelder kvinner, men på nettsiden til Objectum-sexuality.org står det at også menn forelsker seg i møbler og landemerker.

Du kan lese mer om Objectum sexuality på denne nettsiden, eller her på Wikipedia.



Jeg er litt skremt, synes litt synd i dem, men først og fremst utrolig fascinert. Det er kanskje ikke normalt, men så lenge de ikke skader noen, så gjør de jo faktisk ikke noe galt. Hva synes du?

Jepp, en liste. Tenkte jeg kunne oppsummere hvilke bøker jeg har lest til nå i år, både for min og deres del. Da kan dere se litt hvilken type bøker jeg liker å lese, selv om jeg slett ikke elsker alle på denne listen. Men noe må det jo ha vært med dem, siden jeg faktisk tok meg tid til å lese dem ferdig.

I sånn halvveis alfabetisk rekkefølge, bøkene jeg har lest til nå i 2009:

- Cirque De Freak - Darren Shan
- Dead Until Dark - Charlaine Harris 
- Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre - Liza Marklund og Lotta Snickare
- Drapet på Aurora Lindkvist - Kjetil Indregård
- Feministhåndboka - Gretha Nestor
- The five people you meet in heaven - Mich Albom
- Ghostgirl - Tonya Hurley
- The Graveyard Book - Neil Gaiman
- Harry Potter and the Philosopher's Stone (igjen) - J.K. Rowling
- Harry Potter and the Chamber of Secrets (igjen) - J.K. Rowling
- The Host - Stephenie Meyer
- House of Night: Marked - P.C. og Kristin Cast
- House of Night: Betrayed - P.C. og Kristin Cast
- House of Night: Chosen - P.C. og Kristin Cast
- House of Night: Untamed - P.C. og Kristin Cast
- House of Night: Hunted - P.C. og Kristin Cast
- The Hunger Games - Suzanne Collins
- The Hunger Games: Catching Fire - Suzanne Collins
- The Secret - Rhonda Byrne
- This Charming Man - Marian Keyes
- Twilight (To ganger) - Stephenie Meyer
- Twilight: New Moon - Stephenie Meyer
- Twilight: Eclipse - Stephenie Meyer
- Twilight: Breaking Dawn - Stephenie Meyer
- Wings - Aprilynne Pike

Mine favoritter:

 

Jeg vet jeg har glemt noen nå, men dette er hvertfall de fleste av bøkene jeg har lest hittil i år. Har nesten ikke fått lest noe nå i høst, det eller meste ble lest i vår og i sommer.

Har du lest noen av dem? Hva synes du?
 

Dere som leste den gamle wordpress-bloggen min, jannekake.com, vet kanskje hva jeg pleier å blogge om. Mye av dette kommer jeg nok til å fortsette med, men jeg skal også prøve å gjøre den litt mer spennende for de som ikke kjenner meg personlig, og som driter i hva jeg har spist til middag og hvem jeg tilbragte dagen min med.

På den gamle bloggen var det over 400 innlegg, og det føles litt stusselig å bare ha de få innleggene på denne nye bloggen. Samtidig er det godt med en ny start, og her er noe av det jeg mest sannsynlig kommer til å blogge om i nær fremtid:

- Bøker jeg har lest, og bøker jeg anbefaler.
- Hvorfor jeg kaller meg feminist.
- Litt om jobbene mine på Musikkverket og i Bergenlive.
- Musikktips! Både lokale skatter og kommersielle greier jeg ikke får nok av.
- Lister, lister lister. Jeg elsker lister, og det håper jeg dere også gjør. 
- Jeg skal kanskje søke om å jobbe i Disney World, Florida til neste år. Det skal dere få høre mer om.
- Bilder! Har dessverre ikke kamera, så det blir fine greier jeg finner på nettet og andre blogger.
- Morsomme greier jeg finner på youtube og andre steder.
- Litt mote og klær blir det nok, men bare hvis jeg finner ting som er definisjonen av awesomeness.
- Hvorfor jeg elsker eller hater noe. Sterke meninger, altså.
- Hverdagssurr og jannekaketing.
- Bloggtips og anbefalinger.

Så, hva sier dere? Noe som mangler, eller noe dere helst ikke vil lese om? Jeg skriver jo tross alt for et publikum også, ikke bare for meg selv. (Selv om det er lett å glemme.)

Mari Kasurinen er en finsk kunstner som lager My Little Pony-figurer om til fantastiske kjendis-ponnier. Hun tar kjente karakterer fra både film, musikk og spill, og lager noe helt unikt ut av det. Figurene er til salgs, og hun kan også lage ponnier etter ønske, men du må spørre etter pris. Jeg tør nesten ikke å gjøre det, fordi det sikkert er ganske så dyrt. Men hei, jeg ønsker meg en spesiallaget Matthew Bellamy-ponni til jul.

Her er noen av mine favoritter, du kan se resten ved å klikke her. Hun har også noen fine malerier som er verdt å se på.

Nå er det over seks uker siden jeg hørte sangen for første gang, men jeg blir fortsatt ikke lei den. Videoen kom for under to uker siden, og er helt fantastisk. Klærne, sminken, dansene, lyset og fargene.. En perfekt video til en utrolig fengende poplåt, og the Lady ser smashing ut i alle scenene.

Vurderer å prøve blogg.no 4 real en periode, skal jeg gjøre det? Haha, ingen som leser dette uansett fordi ingen vet at jeg lurer på blogg.no også, men HVIS du leser det.. Skal jeg bytte for en periode?

Ellers kan du alltid lese hovedbloggen min på http://jannekake.com :3